Vinter er fælt

Det er denne tida på året det er kaldt og mørkt, man vaknar og merkar at det plutselig har komma 10 cm snø i løpet av natta og at du må ut og måke bort det kvite pulveret slik at du kan komme deg av sted til de grisete veiene kor du må stå i kø i fleire timar fordi ein tulling har gløymt å bytte til vinterdekk og har kollidert med ein lyktestolpe. Når du endeleg kommer deg til jobben har du ein mengde papir som ventar på at du skal sjå på dei. Når du til slutt er ferdig for dagen, er du glad heilt til du tenkjer på at du må komme deg heim. Først mange timer i kø igjen, så er det tilbake til måking fordi naboen har vært lat og dytta all snøen på tomten din og måkebilen bare har gjort det verre ved å dytte snøen på en stor haug rett føre døra din. Når du endelig har grave deg frem gjennom det våte kalde helvete frem til døra prøver du å finne frem nøkkelen med de forfrosne fingrane dine, du fomlar med låsen i et par minuttar, men tilslutt klarer du å roe ned skjelvingen og komme deg inn i varmen.

Så er det helgen, du prøver å helde deg i den myke, varme senga så lenge som mulig, men så ringer familien og spør om du blir med på skitur. Du prøver å komme deg unna det, men til ingen nytte. Du kommer deg til slutt ut av døra og hentar skiene som er dekket med fjordårets klister. Du møter familien midt ute i en frossen øydemark, ikkje bare forventar de at du skal klistre på eit smil du må små prate også. Det forventes også at du skal grille pølser og ete kvikk lunch med dei. Når du gjennomfrossen og trassig kommer heim forventes det til og med at du skal være fornøygd med dagen gjøremål, en Søndag i skogen gir uka meining for Ola Nordmann. Men nei, det er faktisk ikkje tilfelle. Tidene forandrar seg og i dag vil nok den gjennomsnittlige nordmann slenge seg på sofaen, under et teppe og med kakaoen i handa. Bare tanken på å bevege seg utanfor døra i det kalde, forferdelege været gjør deg utslått. Du tenkar negative tankar, og vinter depresjonen komar.

Akkurat da du er på botn av verste, og livet godt kunne teke sin slut. Det einaste du gjer er å ligge i fosterstilling og klage over livet og veret. Men akkurat da alt var ille, ser du ut av vindauget, og ser den vesle hestehoven tittar opp av snøen.
Livet fikk plutseleg meining igjen.

Ein heilt vanleg dag på Jobben

Dette er mitt FØRSTE forsøk på å skrive et kåseri, aldri gjort det før. Når jeg begynte var oppgaven å skrive om et service yrke, meeen det ble mye annet også. Håper dere liker det, og at dere får dere en liten latter.

Dagen starta med den hjerteskjerande lyden av to skrikande katter utanfor vindauget mitt. Nei da. Det er bare ringeklokka mi. Eg reiser meg brått opp, og sjølvsagt treffer hovudet mitt akkurat på kanten av hylla over senga. Eg følar for å legge meg ned å dø, men som den pliktoppfyllande jenta eg er reisar eg meg opp, setter føttane ned på det iskalde golvet og løpar inn i på badet. Eg løpar så fort eg kan, og hoppar inn i dusjen. Der står eg ein lita stund, og prøvar å huske kva for ein dag det er. 12. november. Eg kryssar alle fingrane, og prøver med forsiktigheit og skru på vannet. Ein skrapande lyd kommer frå varmtvannstanken. Huseigarforeigna har bestemt seg for å lage nye rør, og derfor stengar de vannet kvar dag mellom sju og fire. De har verkelig ikkje forstått at noen menneskjer ikkje står opp før halv åtte. Eg bestemte meg i det augneblink for å sende et saftig klage brev til huseigarforeigna.

Eg kom meg tilslutt ut døra. Med svært ustelt hår, klede som på ingen måte passet saman og  et fjes som kunne skremme alle born under seks. Eg løp så fort eg kunne til busstasjonen,  og rakk bussen på sekundet.

Det er eigentlig her historia mi begynner, eg skulle skrive om serviceyrker og kva er vel meir irriterande en ekle, pedofile, gamle, utanlandske bussjåførar som på ingen måte kan norsk. Eg er ikkje rasist, på ingen måte. Eg bare synes at nokon menneskjer har valt feil yrke.

Hendene mine er i lomma, og det er i det augneblink eg merkar at den vesle grå firkanten ikkje var der. Og herre Jesus i himmelen, busskortet. Eg pleier jo å ha eit reservelager i lomma med 15 kroner til bussen, men det bruke eg jo i går. Søren også.

For andre gang i dag kryssar eg fingrane og håper at min kjære, vakre bussjåfør lar meg sitte på. For eg veit at han vet kven eg er. Vi har hatt våre diskusjonar før, om alt frå at eg ikkje er ” boksen” som han seier, til at eg ikkje vil gifte meg med sonen hans. Det er faktisk helt sant. Han sa eg var ” bakker”, og spurte om eg ikkje ville gifte meg med sonen hans. Først begynte eg å le, men når eg skjønte at eg han ikkje tulla ble eg satt ut.

Eg klistra på eit smil, og sa hei. Mannen bak rattet har kullsvart hår, stor nase, firkantete augne og et sleipt smil om munnen. Eg stamma frem at eg hadde glømt busskortet, og det sleipe smilet ble enda sleipare, om det var muleg. Han begynner å fnise, slik som eg bare trudde bare seks åringar og fjortissar kunne. Sjåføren sa til slutt noko som ” Ikke bosskort, ikke boss”. Eg prøvde og si at eg hadde busskortet, heime, men gløymte det. Han går ikkje på å kastar meg ut av bussen mens han fortsetter med sin ekle fnising. Bussen forsvinner opp bakken, og ut av synsfeltet mitt.

Så da sto eg der. Utan buss. Dette satt verkelig prikken over i’en på ein fantastisk dag. Eg hadde ikkje anna val enn å traske de 40 minuttane tel skulen.

Det eg ville frem til var at det er absolutt menneskjer i serviceyrka som kunne passa betre i ein heilt anna jobb. Eigentleg hadde nokon av de igrunn passa best i ein jobb utan kontakt men menneskjer i det heile tatt. Så det så.

Guro

Dette er en reklame om papir og at man kan skrive ut bilder med bedre kvalitet hvis man bruker bedre kvalitet papir.

Reklamen handler om en man som printer noe, han er akkurat ferdig med å ta opp papirene og er på vei ut av rommet da en dame kommer inn, de veksler blikk og mannen går videre. Mannen ser gjennom papirene og merker at han mangler noen og han bestemmer seg for å gå tilbake å hente dem. I mellomtiden har damen klatret opp på printeren for å hente papir som ligger på en hylle. I det mannen kommer gjennom døren lander kneet hennes på ”Copy” knappen, og printeren begynner å lage kopier av det som er over. Uheldigvis har damen på ser skjørt og alt under blir kopiert. Resultatet blir at mannen mister papirene sine på bakken etter sjokket av kvaliteten bildene blir på papiret.

Hvis du ser på fargene så er alt satt i et blålig lys, personene har på seg blå klær, og rommet er fullt av blå pakker med papir.

Reklamen prøver å si at det kan alltid skje noe uforventet i hverdagen, enten at printeren fungere bedre enn forventet, eller at du kommer borti noe med kneet. 

Jeg mener at dette er en effektiv reklame som man ikke glemmer. Jeg har sett den en gang på TV (i Nederland, dette er en Nederlandsk reklame) og husker den fortsatt. 

Lucas

Avis Analyse

Hei menneskjor.

Eg har denne gangen valt å analysere ein leiar i kulturdelen av Aftenposten. Leiaren er skrevet av Hilde Haugsgjerd. Hilde tek opp ein veldig aktuell sak, nemlig pelsoppdrett. Ho skriv om avsløringane av styreleiaren av Norges pelsoppdrett Bertran Trane Skadsem. For ikkje eingong styreleiaren klarer å halde orden i sin eigen pelsoppdrett gard. NRK viste nylig bildar av mange skada dyr på minkefarmen til Bertran. Vidare fortell ho av pelsoppdrett næringa mottek 40 millionar kroner kvart år. Sidan pelsoppdrett situasjonen ikkje blir betre, og fordi de ikkje skjerper seg, vil de sannsynligvis ikkje få dette årlege bidraget. Dyreplageri setter mange kjensler i sving hos folket, og stortinget vurderar nå å forby pelsoppdrett i Noreg. Veterinærane meiner at ettersom pelsoppdretten ikkje vil få pengane lenger, vil de uansett ikkje være i stand til å halde fram.

Overskrift: ”Sin eigen verste fiende” er overskrifta i denne leiaren. Med det meinar ho at når ikkje de fremste i pels næringen ikkje ryddar opp på farmane sine, sjølv etter alt oppstyret i media og i politikken. Så er menneska i pelsnæringa alle sine eigne fiendar. 

Blikkfang: Med ein gong eg opna avisa, flytta augona mina seg rett mot bilete av den stakkarlege, skada minken mitt på sia. Bilete får meg med ein gong til å forstå kva teksten handlar om, og i tillegg for det meg til å syns veldig synd på dyret. 

Font og form på teksten: Overskrifta er plassert heilt øvst på sia og er i ein større skriftstørrelse enn resten. Dette skapar eit skilje mellom overskrifta og resten. Dessutan ønskjer forfattaren at vi skal lese overskrifta først. Ved sida av overskrifta er det eit middels stort bilete i fargar. Bilete visar eit skada dyr. Vidare er teksten er delt inn i avsnitt, og kvart avsnitt byrjar med større utheva tekst. Dette gjer at lesaren får ei oversikt over kva avsnittet handlar om. 

Språk: Språket i leiaren er veldig formelt, og utan unødvendige ord. Det er nokon vanskelege ord, og dette gjer at man får følelsen av at dette er noko formelt. Det er også eit sitat frå veterinær næringa som seier ” Det er nå berre næringa sjølv som kan sørgje for den overlevar. Vi tvilar på om den er i stand til det”. Bruken av sitat gjer at teksten blir litt meir levande, og man følar man får nokon innblikk frå andre.

Vinkling: Teksten er skrevet på ein objektiv måte, utan konkrete argumenter verken for eller imot. 

Min meining: Dyremishandling er det verste eg veit. Dyr er noko av det søtaste eg veit, og berre tanken på at de lider gjer meg trist. Eg kan byrje å grine, og eg kan bli så sint at eg knuser noko. Korleis kan levande menneskjor gjere noko så umenneskelig mot dyr? 
Pelsoppdrett er ein fæl form av dyremishandling. Pels er ein forfengelegheit vi i dag gått kunne klart oss utan. Dei sperrar dyr inn i små bur saman med andre dyr. Inne i disse bura får ikkje dyra leve sitt naturlige liv, det stresset dei og det førar til slåsskampar mellom dyra. Desse dyra lidar, blir torturert, og så dei dør bare fordi noen skal  ”nyte” ein pels de godt kunne klart seg utan. Det at Noreg er eit så rikt og velutvikla land som fortsått held på meg dyremishandling gjer meg kvalm.

Hvis du deler min mening om pelsoppdrett og dyremishandling synes jeg du kan skrive under i denne underskriftkampanjen

Signer oppropet og støtt kravet om at:

1. Pelsdyroppdrett må forbys fordi det er dyremishandling, uansett om forskriftene følges.
    
2. Næringa må avvikles umiddelbart. Regjeringen må stille økonomiske midler til rådighet for at dette skal kunne gjennomføres.

 Forby pelsoppdrett nå!

Guro

The social network

Filmen handlet om skaperen av facebook. Skaperen var en datanerd, og navnet hans er mark. Han gikk på harvard. Mark skapte facebook mens han gikk der. Mens mark lagde facebook var han ikke alltid snill mot vennene sine.

Jeg likte filmen, selv om jeg ikke forsto alt.

- Asaka

Reklameanalyse!

Tine melk har kommet med mange reklamer opp gjennom årene. Dere husker sikkert ’’Må ha det, bare må ha det!’’ som var slagordet i reklamene til Tine et par år tilbake. Reklamene har alltid spilt på humor, men ble til tider litt urealistiske. Nå har Tine kommet med nye reklamer om hva konsekvensene kan være hvis du ikke drikker nok av det.

De nyeste reklamefilmene har blitt veldig populære veldig fort og er litt mer realistiske enn de som var før. De består av mange forskjellige hjemmevideoer om folk som faller, eller at noe går galt, fra å falle når man skal kaste en bowlingball, til en frustrert golfer som ikke klarer å treffe golfballen.

Jeg mener at disse filmsnuttene er et bra virkemiddel i reklamen, og at det får frem poenget at hvis man drikker melk, så styrker man kroppen og gjør ikke like mange feil. Humor er et viktig virkemiddel i de fleste reklamer. Denne reklamen spiller på humor og hvis det ikke hadde vært så morsomt å se personer feile med noe de holder på med hadde ikke reklamen vært en slik suksess.

Herman’s Hermits’ sang ’’No Milk Today’’ passer ekstremt bra med reklamen, det er tross alt en melkereklame! Uten sangen, eller med en annen sang hadde opplevelsen ikke ha vært like bra som den er med akkurat denne sangen.


Lucas

Runaway!

 Musikkvideoen jeg har analysert denne uken er helt fersk. ”Runaway” av Kanye West er neste man ut. Jeg valgte musikkvideoen fordi den er annerledes og varer i hele 34 og et halvt minutt!

Temaet i videoen er kjærlighet

Kanye West er en av verdens største rappere. Han ble født i 1977 og vokste opp i Chicago. Han var tidlig opptatt av musikk og droppet ut av skolen for å leve av den. Hans tre første album, The College Dropout, Late Registration og Graduation, besto for det meste av old- school rap, men i de senere årene har West gitt ut mer eksperimentell musikk. Videoen som her er analysert er nok et eksempel på dette.

"Runaway" varer i ikke mindre enn 34 og et halvt minutt. Den inneholder flere korte sanger, med eventuelle overlappinger eller stillhet mellom. Videoen og musikken er en samling av alle låtene på Wests nye album ”My Beautiful Dark Twisted Fantasy” som kommer ut senere i høst. Videoen gir en liten smakebit av hva vi kan vente oss fra det kommende albumet.  

I denne videoen er teknologien på topp, alt fra animasjoner, kameravinkler og klipping er brukt på en god måte. Det er vanlig i denne typen musikkvideo at kameraet skifter veldig fort, men her var bildene derimot rolige og fokuserte. Det var annerledes, men det passet veldig bra inn. Lysne og fargende gjør musikkvideoen til et mesterverk. Stemningen som er skapt i videoen er fin og høytidelig. Fargene er vakre og omgivelsene utrolig fine. Ild, lys og mørke blir brukt for å skape en dramatisk setting. Dette er noen eksempler på de utallige virkemidlene som har blitt brukt i videoen. Alt dette løfter musikkvideoen opp på et høyt nivå!

Selve handlingen i musikkvideoen er rar, og er tydeligvis ikke ment å tolkes bokstaverlig. West kjører bil, og finner en fugl(en føniks?) i menneskeform. Han tar vare på henne, og i de neste scenene danser de og ser på fyrverkeri. West og fuglen blir forelsket. Han tar henne med på et selskap, der det blir servert fugl. Fuglens møte med menneskets verden er tøff og fantastisk spilt, hennes fortid er preget av uskyld og skjønnhet. Fuglen innser at hun må dra tilbake til ”sin verden” ved å ”brenne”. Videoen slutter med at fuglen flyr og til slutt tar fyr, mens West løper etter henne.

Videoen er stappet full av skjulte detaljer, man legger merke til stadig nye ting tredje og fjerde gang man ser videoen. Teksten og videoen henger ikke alltid helt sammen. Dette er både forvirrende og ødeleggende.

Personlig synes jeg dette er en storartet musikkvideo fra øverste hylle. Den er tidløs og bærer preg av Kanye Wests personlighet og tanker, samtidig kan mange få relasjoner knyttet til egne erfaringer.

Legg merke til skuespillernes hudfarge, mye av hovedtemaene i videoen handler om rasisme, spesielt hvis du som meg legger merke til Ku Klux Klan kostymene som blir brukt.

West har et budskap han vil få frem gjennom videoen, men jeg klarer ikke helt å tolke videoen slik at jeg kan bestemt si hva den handler om. Etter å ha lest et par diskusjonsforum på internett vet jeg at det er svært delte meninger om videoens budskap. Noen mener at West opplyser damen sin om at hun burde stikke fordi han bare kommer til å såre henne. West forteller om at hans ego er for stort og at han kommer til å såre de rundt seg.

Fuglen, som jeg tror er en føniks(gresk fabeldyr, bilde på gjenoppstandelse), er et bilde på uskyld. Hun kommer fra en annen verden og hvordan hun opplever vår verden er mye av handlingen, det er et genialt konsept for en musikkvideo som fungerer bra.  

Min problem stiling lød som følger: er musikkvideoen verdig et helt album og var dette en god løsning? Jeg mener at den var verdig et helt album og et det var en bra løsning. Streken i regningen er at teksten og bildene ikke alltid hang sammen, dette kunne vært gjort bedre.  

Kanye West viser modenhet, klasse og intellekt gjennom videoen. Han har vokst i rampelyset, fra videoer som inneholdt damer, røyking og drikking.

En ting er jeg sikker på, og det er at jeg skal kjøpe dette albumet!

Kilder:

http://www.lyricsmode.com/lyrics/k/kanye_west/runaway.html

http://en.wikipedia.org/wiki/Portal:Kanye_West

http://www.youtube.com/watch?v=Jg5wkZ-dJXA&ob=av2n

Mari K.